Byrået med flest designtenkere

Sju ansatte i Knowit Experience har tatt det tverrfaglige masterstudiet i Design Thinking. Innovasjonsmetodikken bryter ned siloer og har hatt en smittende effekt på selskapet og våre kunder.

Studiet er et samarbeid mellom Norges Handelshøyskole (NHH), Høgskulen på Vestlandet, Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KMD) og Human Innovation, og er initiert og koordinert av Design Region Bergen. Federico Lozano er hovedmentor på Design Thinking Exec. Ed-programmet i Bergen og har tatt med seg prosessen fra Stanford University.

Design Thinking er en praktisk, menneskeorientert og prototypedrevet innovasjonsmetodikk som er til for å finne nye, kreative løsninger på komplekse utfordringer – enten det gjelder utvikling av nye produkter, tjenester og opplevelser, eller design av nye forretningsmodeller og organisasjonsstrukturer. Dette forteller Stine Fantoft Berg, prosjektleder i Design Region Bergen (DRB).

Mer tverrfaglig enn andre prosesser
Metodikken er grunnleggende tverrfaglig; den samler design, teknologi og business til én effektiv verktøykasse for problemløsing. Det er nettopp tverrfagligheten som kan skille Design Thinking fra designprosesser som tjeneste- og industridesignere bruker fra før, mener Anne Lise Bergem, senior tjenestedesigner i Knowit. Bergem har også bakgrunn i industridesign.

– Hovedforskjellen er at flere med ulike bakgrunner jobber sammen for å løse en utfordring, påpeker hun.

Anita Steinstad er tjenestedesigner i Knowit med bakgrunn i merkevarebygging. Hun forteller at tjenestedesign er en fagdisiplin, mens Design Thinking er en prosess som innebærer en metode som hjelper gruppen til å ta konkrete valg underveis. Dersom en bedrift har en hypotese på hva problemstillingen er, men er usikker og trenger mer innsikt, kan det egne seg å bruke Design Thinking-prosessen for å redefinere utfordringen.

– Eller har de kanskje utfordringer knyttet til sin egen forretningsmodell? Da passer Design Thinking perfekt, sier Steinstad.

– Hvorfor har ingen tenkt på dette før?
Det handler om å samle så mye informasjon som mulig om brukeren – og andre med tilknytning til problemstillingen – for så å kunne utvikle en så treffsikker løsning som mulig. Det sier Stine Fantoft Berg i DRB.

– Ofte ser vi at de virkelig innovative løsningene er de som en ser og tenker «hvorfor har ingen tenkt på dette før?», forteller Fantoft Berg.

Forsterker tjenestedesign-miljøet
De har ulike bakgrunner og jobber som tjenestedesignere, designere, utviklere og seniorrådgiver. Anne Lise Bergem, Anita Steinstad, Vegard Høvik, Anita Reime, Torleif Halseth, Sofija Ivanova og Jan Georg Lehmann-Røed er alle uteksaminerte designtenkere som har implementert metodikken i måten de jobber på.

– Ikke bare forsterker og supplerer det tjenestedesign-miljøet vårt, det bryter ned siloer mellom økonomifaget, klassisk design og teknologi, sier Lehmann-Røed, som jobber som seniorrådgiver i Knowit.

Han forteller at det beste med å lære designtenking var å forstå hvor verdifullt det er med solid innsikt, forretningsforståelse og utvikling av et business case før produktet eller tjenesten utvikles i sin helhet.

Helt nødvendig innsikt
– Det viktigste for meg var å få en fornyet creative confidence og tro på at designmetodikken jeg har i ryggsekken faktisk kan være med på å forme organisasjoner og løse samfunnsproblemer, sier Anne Lise Bergem, brukeropplevelse- og tjenestedesigner i Knowit.

Hun får backing av Anita Reime, senior grafisk designer i Knowit. Reime forteller om en krevende, men viktig måte å skaffe innsikt på:

– Design Thinking-studiet har gitt meg en tyngre teoretisk forankring. Det har vært en ekstremt lærerik – men også en smertefull – reise. Vår oppgave var å lage en løsning som skulle hjelpe rusavhengige raskere ut i behandling. Å forstå mennesker med rusavhengighet på et dypere plan krevde mange ulike fremgangsmåter, og man kan ikke bare møte opp i tunnelen på Damsgård (der de tyngste rusavhengige treffes, red.anm.) med en laptop eller intervjuguide på et ark. Man må blende inn, forstå de sosiale kodene, observere og forstå måten de lever på og utfordringene de har. Det å føle på deres utfordringer kan være ganske ubehagelig.

– Men det er helt nødvendig, sier Reime.

– Det viktigeste jeg lærte var å teste tidlig. Vi må tørre å lage uferdige prototyper som vi tester på faktiske brukere i den virkelige verden. Just do it, sier Torleif Halseth, senior webutvikler i Knowit.