Tankevekkende kurs om universell utforming

Ville ikke de som ikke har spesielle behov blitt ganske irriterte dersom alt var tilpasset dem med spesielle behov?

I starten av september kom konseptdesigner Ingeborg Tande Johnsen fra Halogen på besøk til Knowits lokaler i Nøstegaten. Hun holdt kurs i universell utforming for kunder og Knowits egne ansatte. Deltakerne var utviklere, prosjektledere innenfor helse, designere, arkitekter og kommuneansatte.

Relevant for alle
Tjenestedesigner i Knowit, Anita Steinstad, forteller litt om bakteppet for hvorfor Tande Johnsen ble spurt om å holde kurs hos oss.
 

– Universell utforming er relevant uansett hva man jobber med. Vi kan alle bli bedre, og derfor har Knowit tatt tak i dette og gitt ulike fagområder ansvaret for å løfte frem tilgjengelighet ved å skrive enkle sjekklister for blant annet koding, design, prosjektledelse og brukertesting, forteller Steinstad.

Ingeborg Tande Johnsen innleder deretter med en egen, enkel definisjon av hva universell utforming er:
 

– Universell utforming er en fellesnevner for godt design og kode. Likevel er det mange som mener at det er lettere sagt enn gjort og at det krever mye tid, sier Tande Johnsen.

Egne utfordringer

Tande Johnsen sitter selv i rullestol og er avhengig av hjelp i hverdagen. For å gjøre det samme som folk uten spesielle behov kan, må alt være universelt utformet. Det er det ikke.

 
– Jeg jobber én dag i uka på kontoret, og da må jeg ta taxi istedenfor t-bane. Dette er blant annet på grunn av sikkerhetsmessige årsaker. Jeg får det til, men det er vanskelig å hele tiden måtte ligge i forkant. Andre kan ta ting på sparket, forteller hun.

Når hun skal handle fysiske butikker trenger hun hjelp av assistent til å plukke varer og til å trykke pinkoden til bankkortet i kortautomaten siden hun ikke rekker opp selv.

– Jeg har mange assistenter som har tilgang til kortet mitt og som kan se alt jeg handler. Det har resultert i at jeg handler på nett istedenfor, og for å få det til må også nettsidene være universelt utformet, forteller Tande Johnsen.

Dagsbøter om krav ikke innfris

Hun nevner SAS som et eksempel på hvilke økonomiske konsekvenser det kan få når et selskap ikke tilpasser sine nettsider for dem med spesielle behov.

I fjor ble SAS pålagt å forbedre nettsiden sin for svaksynte, men innen et år hadde de fortsatt ikke gjort det. I august ble de bedt om å rette alle feil innen 10 dager, og hvis det ikke ble gjort har de måttet betale 150 000 kroner i bot – hver eneste dag etter fristen. Da ble alle feil rettet, og de slapp bøtene.

Tande Johnsen har selv måttet ringe til SAS for å bestille flybilletter, og ble dermed nødt til å betale 1000 kroner ekstra siden hun ikke bestilte på nett.

Hun fortsetter med en tankevekker;
 

– Ville ikke de som ikke har spesielle behov blitt ganske irriterte dersom alt var tilpasset dem med spesielle behov?