Det er grytidlig morgen, solen er i ferd med å stå opp over skylaget. Jeg sitter på flyet hjemover etter åtte dager i Kina sammen med konsernledergruppen i Sparebanken Vest. Jeg vet vi kommer til å trenge lang tid på å fordøye alt vi har opplevd, alle inntrykkene vi har fått, men noe kan jeg si med sikkerhet allerede nå: Disse åtte dagene har forandret vårt verdensbilde.

Vi har lenge visst at oppløsningen av vestens hegemoni er i full gang, og verdens økonomiske tyngdepunkt flyttes nå mot Asia. 40 år med enorm økonomisk vekst, har løftet flere hundre millioner kinesere ut av fattigdom og gjort Kina til verdens nest største økonomi.


Kina utvikler seg i et imponerende tempo i en tid der digitalisering er avgjørende for økonomisk vekst. Kina med sine 1,4 milliarder innbyggere har fra 1989 til 2018 hatt en årlig vekst på vanvittige9,55 prosent i snitt. Det har gjort at ni av de 20 største internettselskapene i verden nå er kinesiske. Til sammenligning har den årlige veksten i Norge vært på 2,3 prosent i samme periode. Men det er stor forskjell på å forstå den kinesiske veksten teoretisk, og faktisk se resultatene og prioriteringene i praksis.


For å være relevant som leder i den sterke brytningstiden vi er inne i, kreves nysgjerrighet og mot til å lære av de beste. Mens jeg i 2016 tok med meg konsernledergruppen til Silicon Vally, var det derfor naturlig at det denne gangen ble Kina (og Hong Kong).

Her er mine 8 første refleksjoner etter 8 dager i Kina:

  1. Et helt annet perspektiv på tempo

Det som kanskje gjorde aller mest inntrykk på meg, var det vanvittige tempoet hos selskapene vi møtte. De sa det også rett ut – vi bruker 2 måneder på det dere i Europa bruker ett år på. Dette kombinert med evnen til å sette seg svært ambisiøse mål satte spor. Kineserne har fått til en unik konkurransedynamikk som driver byer og selskaper frem i en forrykende fart.

Et eksempel kan være Alipay (med 800 millioner brukere) som har som mål å ha 2 mrd. brukere i 2020. Et selskap som enda ikke har fylt 15 år. Et annet er Scenzhen, Kinas svar på Silicon Valley, som i 1979 var en søvnig fiskerlandsby med noen få tusen innbyggere. I dag bor det ni millioner i byen på grensen til Hong Kong.

Selskapene vi møtte uttrykte at de brukte mye mindre tid til planlegging enn vestlige selskaper. Når målet var klart satte de i gang, og var heller opptatt av å løse utfordringer og korrigere kurs underveis.

Mens Kina bygger infrastruktur, byer og selskaper i et formidabelt tempo, bruker vi her hjemme flere år på å diskutere regionsreform og kommunesammenslåinger. Jeg kjenner en dyp uro på vegne av Norsk konkurransekraft. Forstår vi egentlig hvor dårlig tid vi har?

 

  1. Tett samarbeid mellom næringsliv og myndigheter   

Selv om Kina har en markedsorientert tilnærming, er myndighetene i Kina og Hong Kong langt fra passive.


Kina har som ambisjon å bli verdensledende innen kunstig intelligens innen 2030. Og de setter inn massive virkemiddel for å nå målet. På samme måte som myndighetene i Hong Kong bidrar svært aktivt for at de skal nå ambisjonen om å bli sentrum for innovasjon og teknologi i Asia.

Enten vi besøkte Cyberport med 1000 FinTech selskaper eller Invets Hong Kong så var det myndighetene som sto bak initiativene. Initiativ for å sikre at akademia, talenter og kapital kobles sammen for å skape nye fremtidsrettede selskap. Det private næringsliv og staten hjelper hverandre på en måte som ville vært utenkelig i de fleste andre deler av verden.


Næringsministeren er nå i gang med en virkemiddelgjennomgang i Norge. Formålet med gjennomgangen er å få mest mulig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser ut av pengene som kanaliseres gjennom virkemiddelapparatet. Det er helt nødvendig, og jeg er trygg på at den må munne ut i en mye mer praktisk og målrettet innretning. I tillegg må midlene i mye større grad kanaliseres slik at de hjelper bedrifter ut på det internasjonale markedet.

 

  1. Kraften i kunstig intelligens (Artificial Intelligence)

På turen så vi mange eksempel på hvordan kunstig intelligens kommer til å effektivisere vår hverdag og være avgjørende for økonomisk vekst fremover. Eksempelvis så er det nå 200 millioner Kinesere som bruker en online helseplattform – Ping An Good Doctor. Plattformen gir en halv million konsultasjoner hver dag basert på kunstig intelligens. Brukerne deler sine symptomer, og får sin diagnose basert på kunstig intelligens. Deretter får de levert medisinen hjem på døren innen en time.

Inntrykkene på turen gjør meg helt trygg på at vi som nasjon og bedrifter må satse betydelig mer målrettet på kunstig intelligens i årene som kommer. Samtidig som både myndigheter og næringsliv bør ha et bevisst forhold til de negative sidene teknologien kan medføre. Vi trenger i langt større grad oversikt over de etiske utfordringene som følger med kunstig intelligens. Fremtidig utnyttelse av kunstig intelligens og dens suksess vil henge nøye sammen med hvor godt vi som samfunn adresser denne problemstillingen. 

Elon Musk slo fast for ikke så lenge siden:

I’m really quite close to the cutting edge in AI and it scares the hell out of me. It’s capable of vastly more than almost anyone knows. And the rate of improvement is exponential. … We have to figure out some way to ensure that the advent of digital superintelligence is one which is symbiotic with humanity. I think that’s the single biggest existential crisis that we face, and the most pressing one. … Mark my words, AI is far more dangerous than nukes.

 

  1. 5G vil sette ytterligere fart

I Kina er det store forventinger til at 5G nettet vil ytterligere sette fart i digitaliseringen. Vi nærmer oss et samfunn hvor alt og alle er koblet sammen gjennom internett. Et nett basert på 5G-teknologi innebærer superrask oppkobling, god dekning, svært høye hastigheter og tilgang til nettet overalt hele tiden. Den korte responstiden åpner opp en helt ny verden av muligheter når det gjelder ting som VR (virtuell virkelighet) og andre sanntidstjenester. Det er vanskelig å peke på hva det vil medføre av forandring og muligheter, men jeg er trygg på at det vil bety mye.

Telenor er allerede i gang med testing og vil være på plass i 2020. Det gir en mulighet for digitalisering på ny områder som vi må utnytte om vi skal henge med.

 

  1. Alle i samme retning

Vi vet alle at store system med mange tusen ansatte fort kan bli trege og byråkratiske. Hvordan kan det da ha seg at et selskap som Huawei med 180 000 ansatte utvikler seg i rekordtempo i stadig nye markeder? Hvordan kan det ha seg at de er i ferd med å konkurrere ut de andre leverandørene på 5G på kvalitet/pris? Hvorfor har de på få år har tatt steget opp til å være helt i tet på utvikling av mobiltelefoner?

Jeg tror svaret ligger i en enorm vilje til å investere i forskning og utvikling (15% årlig av topplinjen) samt en svært målrettet jobbing med organisasjonskultur. Alle selskapene vi møtte imponerte oss med en svært systematisk jobbing med selskapets organisasjonskultur. Dette for å sikre at alle ansatte dro i samme retning. Ingen ting var overlatt til tilfeldighetene enten det var prestasjonsmåling, historiefortelling eller onboarding av nye ansatte.

Alibaba som i år fyller 20 år hadde eget «historisk museum» på sin campus med over 20 000 ansatte. Museet fortalte historien om verdigrunnlaget som hadde gjort selskapet til et av verdens største. I Huawei satt også historiefortelling sentralt for å definere hvem de var og hva som var viktig. De sorte svanene som svømte på innsjøene på campus, var hentet dit for å være en kontinuerlig påminnelse om behovet for å jobbe hardt og målrettet for å håndtere uventede hendelser og fremtidige utfordringer. Et eget team av forskere hadde også som eneste oppgave å kartlegge hva som potensielt kunne gjøre at Huawei kunne gå over ende.  

Den målrettede jobbingen med en strømlinjet prestasjonskultur gjør at gigantselskaper som Alibaba eller Huawei fremstår som imponerende raske og svært innovative.

 

  1. Kampen om de beste hodene

Det er få steder det er større forskjell på de beste og de nest beste hodene som innenfor teknologiområdet. Kineserne er i ferd med å dominere på de beste universitetene i vesten. MIT, Harvard og Oxford har nå en kinesisk andel av internasjonale studenter på hele 24%, 20% og 12%. I tillegg til dette er det en rask økning i interesse fra nyutdannede vestlige studenter som ønsker å jobbe i Asia da de ser at tyngdepunktet i verden flyttes.

En leder på StartupSalat (FinTech Hub) fikk spørsmålet fra en i ledergruppen på hva som skilte Europa fra Scenzhen. Hun svarte raskt og litt brydd: «Europa er jo et fint sted å dra på ferie eller å gifte seg, men du drar ikke dit for å jobbe om du ønsker å forandre verden».

Et svar jeg kommer til å huske lenge. Jeg er trygg på at det er slik at Sparebanken Vest over tid ikke blir bedre enn den attraktiviteten vi har til å tiltrekke oss de beste hodene. Slik vil det også være for land og regioner.

 

  1. På vei mot et digitalt diktatur?

Det er umulig å ikke kommentere mangelen på personvern i Kina. Dette gjorde stort inntrykk.

På mange måter beveger Kina seg mot et digitalt diktatur der innbyggerne, ved hjelp av massiv innhenting av alle typer data, blir scoret ut fra et sosialt poengsystem. Systemene som implementeres minner om dataspill ved at man sorterer innbyggerne i åtte ulike kategorier fra «AAA» til «D» – upålitelig. Men til forskjell fra i en spillverden, er konsekvensene for kineserne høyst reelle.

For oss virker dette skremmende og vanskelig å ta inn over seg. Byer som Bejing skal nå være 100 % dekket med kameraer og myndighetene gjenkjenner borgerne ved hjelp av gange- og ansiktsgjenkjenning. Går du på rødt lys mottar du en bot på telefonen rett i etterkant, og du får et trekk i din «innbyggerscore».


Mens vi snakker om personvern snakker de om et sikrere og mer rettferdig samfunn. Det er ingen tvil om at overvåkningen og den omfattende datainnhentingen gir bedre kredittbeslutninger, lavere kriminalitet og økt produktivitet. Men det som ble presentert gjorde oss svært urolige, men på svarene som ble gitt virket det som dette ikke ble sett på som noe stort problem for innbyggerne. Det virket rett og slett som de var vant til å være overvåket. Forskjellen var bare at nå var overvåkning digital.

 

  1. Kundeorienterte som få

En rød tråd hos alle vi besøkte var en enorm dedikasjon på å løse kundeproblemer og sette kunden i sentrum. Vi ble mottatt med en gjestfrihet og en evne til å bygge relasjon som jeg tenker vi kan lære mye av. Det var også spennende å høre hvordan de sendte nyutdannede ut for å jobbe med kunder tidlig i karrieren. I Huawei (som har over 50 % av sin omsetning utenfor Kina) ble nyutdannede utplassert i utlandet for å få kundeerfaring. Lykkes de i to markeder ble de forfremmet til andre lederroller. Fokuset og viljen til å gi ledere kunderettet erfaring og innsikt tror jeg er smart.

På flyet hjem er jeg full av ny inspirasjon men også med en indre uro. En uro knyttet til at vi i Norge er milevis unna den sulten vi så i Kina. En sult som handlet om å ta posisjonen som den ledende nasjonen i verden på det som er avgjørende for fremtidig velstand – innovasjon og digitalisering.

Oljen og klok forvaltning av våre felles verdier har gjort at vi har vært gjennom en fantastisk utvikling som nasjon. Men det har også gjort at vi ikke kan skilte med den sulten og endringsviljen som 1,4 milliarder kinesere har.

En av de to grunnleggerne av Intel har sagt det presist:

Success breeds complacency. Complacency breeds failure. Only the paranoid survive.
Stein Opsahl
VP Strategisk rådgivning i Knowit Experience

Ved å fylle ut e-postadresse og klikke på abonnere samtykker du i at Knowit håndterer e-postadresse og navn med det formål å sende deg forespurt informasjon. Øverste ansvarlige for håndtering av en personopplysning er enten et datterselskap i konsernet eller Knowit AB. Hvis du vet hvilket Knowit-selskap som er behandlingsansvarlig, kan du alltid kontakte det Knowit-selskapet direkte, og du kan alltid kontakte oss på dataprotection@knowitgroup.com.

Vi lagrer informasjonen så lenge samtykket fra deg finnes. Du kan når som helst kalle tilbake samtykket ved å klikke på avregistrere. Behandlingen skjer i samsvar med Knowits personvernerklæring.

Vil du at jeg skal ringe deg?

Ved å fylle ut e-postadresse og klikke på abonnere samtykker du i at Knowit håndterer e-postadresse og navn med det formål å sende deg forespurt informasjon. Øverste ansvarlige for håndtering av en personopplysning er enten et datterselskap i konsernet eller Knowit AB. Hvis du vet hvilket Knowit-selskap som er behandlingsansvarlig, kan du alltid kontakte det Knowit-selskapet direkte, og du kan alltid kontakte oss på dataprotection@knowitgroup.com.

Vi lagrer informasjonen så lenge samtykket fra deg finnes. Du kan når som helst kalle tilbake samtykket ved å klikke på avregistrere. Behandlingen skjer i samsvar med Knowits personvernerklæring.

Takk! Jeg ringer deg så snart som mulig.

Til toppen