Torbjørn Moen er litt over gjennomsnittet opptatt av nasjonale felleskomponenter og fellesløsninger som folkeregisteret, enhetsregisteret, ID-porten og Kontakt- og reservasjonsregisteret. Han har vært sentral i flere større digitaliseringsprosjekter, blant annet i Oslo Kommune og hos Kemneren i Oslo. Han har vært med fra gammeldagse fossefallprosjekter til smidig produktutvikling i autonome team. I tillegg er Moen forfatter og har gitt ut 17 ungdomsbøker.

En av de tingene som har fått mest berettiget applaus i den nye digitaliseringsstrategien for offentlig sektor, er ønsket om å lage sammenhengende tjenester med brukeren i sentrum. For å gjøre det enklere for innbyggere og næringsliv å forholde seg til en stadig mer komplisert offentlig sektor, er tanken at det lages tjenester på kryss og tvers av siloer og forvaltningsnivåer, basert på sentrale hendelser i innbyggerens liv. Dette er lurt!

En viktig forutsetning for å få til dette, er naturligvis at offentlige myndigheter bruker fellestjenester og deler data seg i mellom. Og da passer det jo som fot i hose at den aller viktigste av våre felles datakilder — ja, selve ryggraden i det offentlige Norge, faktisk — nemlig folkeregisteret, kommer i en flunka ny og mer moderne utgave. Og vi snakker ikke om noen lettvint oppussing her, nei. Skatteetaten har bygd et nytt folkeregister fra bunnen av med ny og moderne arkitektur og fremtidsrettet teknologi, både for å kunne møte fremtidens funksjonelle krav og for å kunne holde tritt med den teknologiske utviklingen.

Tar høyde for nye sosiale mønstre
Det gamle folkeregisteret var utviklet i en annen tid og baserte seg på en smule mer arkaisk oppfatning av hva en familie er enn det som er gjengs oppfatning i 2019. Blant annet var far familiens overhode, og gikk mor og far fra hverandre, var det bare en av foreldrene som hadde foreldreansvar og barna kunne selvsagt bare bo ett sted. Dette rydder man opp i nå; du kan nå registrere at du og x-en har delt foreldreansvar, og at barna dine har delt bosted. Dette høres kanskje ikke så viktig ut, men det vil gjøre hverdagen utrolig mye lettere for skoler og barnehager ut over det ganske land, og i mange tilfeller gjøre at kommunene ikke behøver å ha lokale “foreldre-registre”.

Styrket ID-kontroll
Det nye folkeregisteret får også ny funksjonalitet som styrker ID-kontrollen og reduserer risikoen for bruk av falsk identitet. Av de nye dataelementene som vil bli tilgjengelig er for eksempel informasjon om en identitet er kontrollert eller ikke. Det lages også en rekke nye digitale tjenester mot folkeregisteret, som for eksempel prøving av ekteskap, flyttemelding, navnevalg på nyfødte barn og meldinger om dødsfall. Og vi som bor her i landet skal få tilgang til en egen innsynsløsning med mulighet til å korrigere egne opplysninger i god GDPR-ånd.

Tung satsing på automatisering og effektivisering
Viktig er imidlertid også det man gjør for å heve kvaliteten på opplysningene i folkeregisteret. Gjennom å redusere tiden som går fra noe skjer ute i den virkelige verden, til registeret er oppdatert og det offentlige Norge skjønner at ting har skjedd, vil alle de offentlige tjenestene som baserer seg på folkeregisteropplysninger også bli bedre og mer relevante. Det betyr også at man trygt kan bygge nye, innovative og mer aktuelle tjenester basert på endringer i datagrunnlaget i folkeregisteret. Det satses derfor tungt på automatisering og effektivisering av alle saksbehandlingsprosessene rundt selve registerføringen, og man prøver i størst mulig grad å få til at opplysninger registreres nær kilden. 

Fra 80 dager til 80 millisekunder
Et eksempel: I følge Aftenposten kunne det tidligere ta opptil 80 dager fra noen døde til det var oppdatert i folkeregisteret. Dette førte til at så mange som 35.000 døde pasienter ble innkalt til helseundersøkelser hvert år og — naturligvis — var det ingen av dem som møtte opp. At 35.000 unødige innkallinger og timereservasjoner utgjør en betydelig samfunnskost, er lett å forstå. I tillegg har vi den ekstra belastningen det er for pårørende å hele tiden få brev og påminnelser fra det offentlige. Mange har mer enn nok med å takle tap og sorg om de ikke i tillegg må forholde seg til en hel stabel med offentlige etater som fortsatt tror at den de savner er i live og fortsetter å mase om sitt. Og mange offentlige etater er også ganske pågående når de bestemmer seg for noe. Bare spør en som ikke har betalt skatten sin i tide.

Men dette blir det altså orden på nå. Med det nye folkeregisteret er det legen som skriver ut dødsattesten som også legger inn opplysningene i folkeregisteret. 80 dager blir til 80 millisekunder! Problemet er løst.

Eller i alle fall i teorien
For det er naturligvis noen skjær i sjøen, og som vanlig dreier det seg stort sett om penger.

Skal vi kunne utnytte potensialet i folkeregisteret fullt ut, er det jo en forutsetning at det brukes, og da er enkel og billig tilgang helt sentralt. Ja, når sant skal sies har Skatteetaten gjort sitt på dette området i forbindelse med det nye folkeregisteret. De har lagd en håndfull lett forståelige rettighetspakker som gir tilgang til ulike deler av registeret, og de har sagt at opplysningene vil tilbys vederlagsfritt gjennom et sett standardiserte tjenester; hendelsesliste, oppslag og uttrekk. Så da gjelder det bare at resten av offentlig forvaltning faktisk bruker mulighetene.

Vi husker jo alle hvordan det var før da de aller fleste offentlige etater hadde lokale kopier av folkeregisteret som de av økonomiske hensyn bare oppdaterte en gang i året. Resultatet var en strøm av feiladresserte brev til den som flyttet litt på seg og haugevis av lokale “kontaktregistre” godt plassert dypt nede i ulike fagsystemer i stat og kommune. Og selv om det har vært tilbudt gode API-er inn mot folkeregisteret i mange år, og det ikke lenger koster en formue å hente ut opplysninger, er det fortsatt mange offentlige etater som har sine egne kontaktregistre hvor de legger inn kontaktinformasjon, adresseopplysninger og andre ting som allerede ligger i folkeregisteret. Det er jo egentlig litt teit. Eller — vel, egentlig er det veldig teit.

Ny ryggrad, men fortsatt ikke i mål
Med det nye folkeregisteret skal det bli enda enklere og enda billigere å hente ut slike opplysninger, så i prinsippet bør det være mulig å avlive alle lokale kontaktregistre som ligger rundt omkring på offentlige kontorer. Men det er vel tvilsom om dette skjer over natten av seg selv. Så kanskje det offentlige Norge trenger et lite dytt. Ja, egentlig bør det være slik at neste gang du fyller ut et skjema til et offentlig kontor — enten det nå er på papir eller på nett — og du allerede har oppgitt fødselsnummeret ditt, bør du skrive “finn det ut sjæl” i feltene for ‘navn’ og ‘bostedsadresse’. Det kunne kanskje blitt en folkeaksjon ut av det.

Vel, nok om det. Vi får altså en ny flott ryggrad i offentlig sektor, men det er ikke dermed sagt at vi får de sammenhengende offentlige tjenestene som man snakker om i digitaliseringsstrategien. For selv om folkeregisterprosjektet for eksempel digitaliserer arbeidet rundt prøvingsattest og registrering av giftemål, gjøres det ingenting med de tilgrensende tjenestene i kommunene. Skal du gifte deg borgerlig må du fortsatt printe ut prøvingsattesten du har fått digitalt og levere den i Rådhuset. Og i kommunen foregår all oppfølging på papir inntil ekteskapet skal registreres i folkeregisteret. Å si at den offentlige ekteskapsprosessen har blitt digital, er derfor en sannhet med veldig, veldig store modifikasjoner.

Man kan selvsagt ikke klandre Skatteetaten for å ha hatt fokus på egne arbeidsprosesser og egen tjenesteproduksjon, men her ligger en av de aller største utfordringene for å realisert digitaliseringsstrategien. Det er nemlig slik at når det kommer til deling av data og sammenhengende tjenester, vil det svært ofte være at investeringene skjer et sted, mens gevinstene kommer et annet sted. Og tradisjonelle styringsmekanismer og budsjettprosesser i det offentlige er lite egnet til å håndtere slike problemstillinger. Og løser man ikke det, vil man heller ikke greie å lage sammenhengende tjenester med brukeren i sentrum. For som Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge sier til Computerworld: “Det er vel og bra med felles mål, men det må investeres også. Det sier strategien lite om.”

Og der ligger i grunnen ballen. Det nye folkeregisteret vil være et fantastisk utgangspunkt for å skape innovasjon og gode, digitale offentlige tjenester med brukeren i sentrum. Men for å få det til må det lages langt flere insentiver.

Stein Opsahl
VP Strategisk rådgivning i Knowit Experience

Ved å fylle ut e-postadresse og klikke på abonnere samtykker du i at Knowit håndterer e-postadresse og navn med det formål å sende deg forespurt informasjon. Øverste ansvarlige for håndtering av en personopplysning er enten et datterselskap i konsernet eller Knowit AB. Hvis du vet hvilket Knowit-selskap som er behandlingsansvarlig, kan du alltid kontakte det Knowit-selskapet direkte, og du kan alltid kontakte oss på dataprotection@knowitgroup.com.

Vi lagrer informasjonen så lenge samtykket fra deg finnes. Du kan når som helst kalle tilbake samtykket ved å klikke på avregistrere. Behandlingen skjer i samsvar med Knowits personvernerklæring.

Vil du at jeg skal ringe deg?

Ved å fylle ut e-postadresse og klikke på abonnere samtykker du i at Knowit håndterer e-postadresse og navn med det formål å sende deg forespurt informasjon. Øverste ansvarlige for håndtering av en personopplysning er enten et datterselskap i konsernet eller Knowit AB. Hvis du vet hvilket Knowit-selskap som er behandlingsansvarlig, kan du alltid kontakte det Knowit-selskapet direkte, og du kan alltid kontakte oss på dataprotection@knowitgroup.com.

Vi lagrer informasjonen så lenge samtykket fra deg finnes. Du kan når som helst kalle tilbake samtykket ved å klikke på avregistrere. Behandlingen skjer i samsvar med Knowits personvernerklæring.

Takk! Jeg ringer deg så snart som mulig.

Til toppen