Kunstig intelligens kan bidra til billigere og mer effektiv håndtering av utbetalinger for å unngå juks og økonomisk kriminalitet.
I Sverige ønsker nå Regjeringen å etablere en ny instans som skal håndtere alle statlige utbetalinger og overføringer. Målet er å hindre juks og økonomisk kriminalitet. Svaret på utfordringene er imidlertid ikke å opprette mer byråkrati, men å benytte digitalisering og kunstig intelligens. Teknologien som skal til for å samordne store og komplekse informasjonsmengder finnes allerede. Å benytte den, er langt billigere enn å opprette nye statlige institusjoner.
Det holder ikke å drysse digitalt støv på eksisterende strukturer
De fleste land har et stort behov for å digitalisere, automatisere og benytte kunstig intelligens i offentlig sektor. Gevinsten, både økonomisk og ikke minst for innbyggerne, vil være betydelig. Til tross for politiske festtaler, opplever vi likevel en sviktende forståelse for både muligheter og de utfordringer teknologien kan løse. Alt for ofte ser vi at man bare drysser digitalt støv på eksisterende strukturer; uten å endre arbeidsmetode og rutiner. Det som trengs er nytenkning; innovasjon. Vi må lære fra land som er kommet lengre enn oss, for å kunne maksimere digitaliseringens muligheter.
Algoritmer gir bedre kvalitet og rettssikkerhet
Om man velger å erstatte en vanlig saksbehandler med algoritmer, øker kvaliteten og effektiviteten, og dermed også folks rettsikkerhet. Det er ingen grunn til ikke å løfte frem disse mulighetene, og samtidig hensynta integritets-dimensjonen. Å aggregere store mengder personinformasjon; spesielt personnummer, kan være en trussel mot personlig integritet. Derfor kreves stor grad av forsiktighet og nøye gjennomtenkt interesseavveining. Likevel er det slik at dersom dette gjøres i henhold til regelverket, hefter det lavere risiko ved å overlate dette til algoritmene. Å eliminere menneskelig svikt kan faktisk fremme den personlige integriteten.
Vi må heller ikke glemme at informasjonen må beskyttes mot innbrudd og lekkasjer. Å samle alle data på ett sted risikerer økt sårbarhet for samfunnet. Konsekvensene av et datatyveri kan da være ødeleggende. I dette perspektivet kan det være bedre å spre informasjonen på flere "flater".
Nye muligheter gir robusthet og samfunnsgevinster
Å benytte kunstig intelligens for å samordne kompleks informasjon fra mange ulike offentlige instanser, er et godt eksempel på hvordan den nye teknologien gir nye muligheter for å bygge robuste systemer med store samfunnsgevinster. Likevel er alt snakket om digitalisering nesten usynlig i den (svenske) politiske hverdagen. Dette kan fort lede til enorme og unødvendige kostnader, samt svekke konkurransedyktigheten i forhold til andre land. Allerede i dag har vi målinger som viser at andre land passerer oss når det gjelder digital modenhet. Derfor er det kritisk at ikke politikerne er blinde for hva kunstig intelligens kan hjelpe samfunnet med; uansett om det gjelder helse og omsorg eller utbetalinger fra NAV.
Velferden må effektiviseres gjennom digitalisering
Både Norge og Sverige må modernisere myndighetsstruktur; ikke minst for å opprettholde velferdsnivået. Dette kan skje gjennom digitalisering, kunstig intelligens og nytenkning; først og fremst innen helse, omsorg og skole.
Hvordan Sverige (og sikkert Norge) styrker seg i det globale teknologiskiftet som nå faktisk skjer, burde være et betydelig større politisk tema enn det er. Det burde gjennomsyre den politiske hverdagen og prioriteringer på en helt annen måte enn i dag.