Kontiki - pilotering av en sirkulær verdikjede for bygningsmaterialer

Innsiktsarbeid, prosjektdesign, prosjektledelse og forretningsutvikling.

Bygg-, anlegg og eiendomsbransjen har et stort miljø og klimaavtrykk. Den forbruker en stor del av naturressursene i verden, slipper ut store mengder klimagasser (38 % i Europa) og står for en stor del av avfallet (25 % i Norge). En vesentlig del av dette er knyttet til materialer og komponenter i bygg. For å motvirke dette må en større del av materialene og komponentene i bygg brukes på nytt, i stedet for å gå til deponi eller gjenvinning.

Det er gjort flere enkeltstående ombruksprosjekter i bransjen, gjerne kalt forbildeprosjekter. Utfordringen er at ombruk etter denne modellen viser seg å være kostbart, og det skalerer ikke. Proptech Innovation ønsket å ta ombruk fra enkeltstående prosjekter til en sirkulær verdikjede som skalerer. Ved å ta ombruk fra håndverk og skreddersøm til en industriell verdikjede, er målet å effektivisere prosessen, bygge volum, få ned enhetskostnaden og legge grunnlag for lønnsomhet.

Utvikling av en verdikjede involverer en rekke aktører og er ekstremt komplekst. For å ta ned kompleksiteten, reduserte vi scopet til ett materiale / en type bygningskomponent. Dette slik at vi kunne pilotere på denne og så skalere modellene til flere materialtyper og produkter senere. Valget falt på ventilasjonskanaler, som er et relativt ombrukbart produkt og i tillegg har et høyt CO₂-avtrykk.
 
Vi identifiserte så et donorbygg og et mottakerbygg og samlet aktører fra hele verdikjeden – eier av donorbygg med rådgivningsselskap og bankforbindelse, rivningsentreprenører, transport-, lager- og logistikkaktører, grossister, tekniske entreprenører, eier av mottakerbygg med rådgivere og bankforbindelse.

Videre merket vi en ventilasjonskanal i donorbygget med «Kontiki» og la ut på en ekspedisjon gjennom en verdikjede i emning sammen med aktørene, der vi identifiserte utfordringer og muligheter, praktiske oppgaver, eierskap og forretningsmodeller, økonomiske incentiver fra bankene, samt behov for data og teknologistøtte, gjennom alle leddene i verdikjeden. Arbeidsmetodikken var befaringer, workshops, nettverksbygging og utviklingsarbeid sammen med enkeltaktører og i felles fora.
 
Dette ga alle aktørene en mulighet til å videreutvikle egen rolle og forretningsmodell, i samspill med øvrige aktører i verdikjeden under oppbygning. For at man skal få en verdikjede må aktørenes roller, forretningsmodeller, praktiske tilrettelegging og kapasitet henge sammen.

Gjennom prosessen har aktørene gjort seg mange erkjennelser og tatt beslutninger som gjør bringer prosessen fremover. Samtidig har det utkrystalliserte vi en rekke problemstillinger som må løses for å få en velfungerende verdikjede. Dette har igjen utløst flere delprosjekter, som igjen har blitt finansiert opp med industriell innsats fra aktørene og støttemidler. Det jobbes nå blant annet med å utvikle et donorbyggregister og å utvikle en ny rolle i verdikjeden som «urban miner». I tillegg er det også satt i gang kartlegging av ombruk av et nytt materiale, betongkonstruksjoner. Flere oppfølgingsprosjekter er i emning.
 
Det er fortsatt uløste utfordringer og potensielle showstoppere for selve Kontiki. Men summen av de prosjektene som nå er igangsatt peker likevel klart i retning av en verdikjede for ombruk. Og løser man gjenstående utfordringer raskt nok, vil røret merket med Kontiki få sin sirkulære reise gjennom alle leddene i verdikjeden før det monteres i et nytt bygg, med en besparelse CO₂-utslipp på hele 93 % i forhold til nye kanaler.