Teknologien som erstatter autoritetene
Både bank, finans, meglere og en rekke virksomheter må tenke nytt. BlockChain muliggjør det nye tillitsrommet som erstatter autoritetene. Denne teknologien har potensiale til å endre måten vi skaper tillit, og dermed påvirke vårt forhold til avtaler, handel og eierskap.
Aktører innen bank og finans trues nå av småselskaper med disruptiv blockchain-teknologi. Blockchain er mest kjent som teknologien bak den digitale valutaen bitcoin som allerede har tvunget fram nytenkning hos sentralbanker verden over. Nylig har J.P. Morgan, Goldman Sachs og 40 andre av de tyngste internasjonale finansaktørene etablert et samarbeid for å undersøke blockchain-teknologiens muligheter og trusler.
Den nye ’tredjeparten’
Tenk deg at du skal kjøpe bolig av en fremmed person. Dere har utarbeidet en kjøpsavtale og konsulterer en tredjepart som stempler og arkiverer en egen kopi av avtalen. Hvis det senere dukker opp en forfalsket avtale hvor selger fortsatt gjør krav på boligen, kan tredjeparten hente fram sin kopi fra arkivet og løse floken. Det fordrer imidlertid at denne tredjeparten har tilstrekkelig tyngde til at begge partenes tillit. I eksempelet med bolighandel er denne tredjeparten direkte bemyndiget av staten, men vil i andre tilfeller ha skapt sin tillit gjennom seriøsitet og finansiell tyngde.
Tenkt deg nå at denne tredjeparten ikke er en enkeltaktør, men en komité bestående av frivillige som mot betaling signerer dokumenter og arkiverer dem i et stort fellesarkiv. Hvis det senere blir uenighet om kjøpsavtalen kan dere sammenligne deres respektive kopier med den som ligger i fellesarkivet. Hvis din kopi er lik den som 962 frivillige har signert, så blir det tungt for selger å hevde at ditt dokument er en forfalskning. Effekten er at du har rimelig god trygghet, selv uten en garantist som staten, banken eller notarius publicus.
Et tillitsrom som erstatter én betrodd tredjepart
Garantisten som muliggjør en trygg transaksjon er altså ikke lenger en tung enkeltaktør. Garantisten er nå en gruppe av aktører. Hver for seg ville de manglet tilstrekkelig tyngde, men sammen skaper de stor tillit. Effekten er at man kan skape tillitsrom uten at partene er enige om en enkelt betrodd tredjepart. Denne effekten har vi sett med digitale valutaer som bitcoin. Disse er ikke er utstedt av noen sentralbank, men av «kommitèen» av frivillige i blockchain. Likevel har mange tillit til valutaen.
Blockchain gjør tredjepart-aktørene jevnbyrdige
Tillit er sentralt i de fleste bransjer, ikke bare finans. Eksempelvis vil ikke plateselskaper overleve hvis ikke artistene stoler på at de får sin rettmessige andel av salgsinntekten. Dette har gitt tunge aktører med konsesjoner, autorisasjoner og annen strukturkapital en konkurransefordel foran nystartede småselskap.
Men hva skjer når ny teknologi utjevner konkurransefordelen, og gir lettbeinte aktører inngang til markedet? I tilfellene med Uber og Airbnb har det gjennom lang tid vært store latente gevinster i form av ubenyttet kapasitet. Selskapene som har lykkes har spilt på sterke drivere som økt globalisering, sosiale medier og bruk av skytjenester. Og endringene har skjedd raskt. Aktørene som var trygg i sin posisjon for tre år siden er nå betydelig truet.
Bank-kryptonitt:
Finansnæringen er spesielt utsatt for disrupsjon som følge av ny teknologi
Dersom man for eksempel overfører penger mellom USA og Norge, skulle man tro at dette i dag var en heldigital transaksjon gjort på sekunder, og med minimale gebyrer. Men på grunn av manuelle prosesser, gamle systemer og varierende teknisk modenhet er det ikke raskt og billig. Dette er eksempel på en markedssvikt, med enorm oppside for dem som finner løsningen.
De nye aktørene møter imidlertid mye motstand. Kapitalkrav, offentlige regelverk og bransjenormer gir tillit, men til høy kost. Hva skjer da hvis man kan oppnå tillit gjennom teknologi til en brøkdelen av kostnaden?
Den norske finansnæringen samarbeider om teknologi og er langt framme teknologisk. Vi er derfor mindre sårbar for disrupsjon enn f.eks. USA. Men penger er en homogen vare, og internasjonale aktører som retter opp en markedssvikt vil kunne få rennefart også inn i Norge.
Plattformteknologien gjør det enklere å delta globalt
«Platformifisering» er en annen driver som påvirker. I vår digitaliserte hverdag beveger mange tjenestetilbydere seg fra å tilby frittstående tjenester til å tilby de samme tjenestene som plattformer som andre kan bygge tjenester på toppen av. Dette gjøres i håp om at plattformene skal danne basis for økosystem av nye innovative tjenester. Eksempelvis kan utviklere fra hele verden bruke Apples grensesnitt til å lage apps på toppen av Apples plattformer. Dette skaper vesentlig merverdi for Apple i form av økt etterspørsel etter nettbrett og telefoner, og gir i tillegg plattformleie fra hele app-økonomien. Den samme tanken ligger bak når virksomheter som Telenor tilbyr tekniske grensesnitt som lar andre aktører sende SMS-meldinger uten tanke på kompleksiteten i GSM-nettet. Dette kommer vi også til å se i helt nye markeder som f.eks. finansmarkedet.
Ny sikker autentiseringsteknologi gjør dette mulig i Norge
De siste årene har vi sett flere nye banker på det norske markedet. Hva om den neste banken er en lettbeint bank helt uten ansatte, og som overlater til andre lettbeinte småbedrifter å utvikle de beste tjenestene for nettbank/mobilbank? Med en mengde forskjellige «bank apps» på toppen av sin plattform tjener de penger på volum. Utbredelse av BankID og annen sikker autentiseringsteknologi gjør dette mulig i Norge allerede i dag.
I en undersøkelse nylig utført av analyseselskapet eConsultancy.com ble 330 internasjonale toppledere innen finans delt inn i gruppene «market leaders» og «mainstream». På forespørsel sier 40 prosent av markedslederne at de frykter konkurranse fra små lettbeinte aktører. Kun 16 prosent av «mainstream-lederne» ser det samme bildet.
Teknologiske nyvinninger endrer samfunnet i stadig økende tempo. Det er mindre enn 10 år siden få av oss hadde hørt om Facebook og iPhone. Felles for de fleste av disse endringene er at vi gjerne overvurderer effekten på kort sikt, og undervurderer på lang sikt. Blockchains kommer ikke til å snu verden på hode de neste årene, men i 5-10-årsperspektiv kommer blockchains til å få stor påvirkning. Aktører som raskt forstår og tilpasser seg det nye bildet kommer til å ha fortrinn.