- Digitalisering er en enorm mulighet for havbruk. Den viktigste effekten tror vi vil komme gjennom bedre forståelse av fisken, miljøet, og samspillet mellom de to. Det vil gi bedre faktabasert innsikt som igjen vil gjøre at aktørene kan produsere større volumer med samme eller lavere miljøavtrykk som i dag, sier CDO i Grieg Seafood, Trond Kathenes.
- De sentrale teknologiene vil være sensorikk med automatisk innsamling av data, tingenes internett, IoT, som kan sende data fra anleggene og miljøet til dataskyen, og kunstig intelligens som kan gi oss ny innsikt. NCE Seafood Innovation Cluster i Bergen sitt AquaCloud-prosjekt er et eksempel på dette. Dette er teknologi som transformerer bransjen, sier løsningsarkitekt Krister Karto hos Knowit.
Knowit arbeider nå sammen med Grieg Seafood, en av verdens ledende oppdrettere av atlantisk laks, på en pilot der vi blant annet skal levere en prediksjonsmodell for algeoppblomstring i Canada ved hjelp av maskinlæring.
Ifølge Sintef vil 60 prosent av dagens økonomi bli endret som følge av digitalisering de neste ti årene. Hva betyr det for norsk havbruksnæring?
- Spådommer sier at digitalisering vil endre spillereglene i havrommet, men omfang og form er ennå uvisst. Vinnerne blir dem som har evne til å omstille seg raskt, og tar digitalisering på alvor, sier Trond Kathenes.
- Generelt bruker vi teknologi for å oppnå mer kunnskap om hva som påvirker fisken i sin livssyklus. Når vi bidrar til høy fiskevelferd og -helse, ved blant annet å fore den riktig; kombinert med god økonomi, bidrar vi til en bærekraftig næring, sier Kathenes. – Vinnerne i næringen vil bli dem som evner å bevege seg til en posisjon som internasjonal kunnskapsbasert industriaktør med høy presisjon og kompetanse. Vi befinner oss i sentrum av et økologisk rammeverk og ser tydelig vårt ansvar for å være langsiktige i vår tilnærming.
«Det er et behov for innovasjon i havbruksbransjen da næringen på mange måter har nådd veggen i form av teknologi.»
Dag Sletmo, senior vice president seafood, DNB Bank på ilaks.no
Dere har en tydelig digital transformasjonsreise, og er åpne i forhold til det veikartet dere har. Er dette investor-drevet eller en måte å fortelle leverandørindustrien at de må henge med i timen?
- Det ene gir det andre, tenker jeg. Jo bedre vi blir, jo mer interessante blir vi for investorene. Da må vi stille krav om bærekraftighet til fôrprodusenter og andre leverandører. Vi ser en utfordring i forhold til vårt målbilde ved at flere leverandører er sent på banen når det gjelder moderne teknologi med åpne standarder. Vi opplever dessverre for mye proprietær programvare og innelåste løsninger. Samtidig er vi optimistiske og erfarer et gryende fellesskap for å definere nye åpne standarder.
Hvordan endrer digitaliseringen Grieg Seafoods leverandørerportefølje; får dere et nytt sett av samarbeidspartnere?
- Ja. Vi ser at de nye programvare-leverandørene og aktører på sensor-siden har kommet direkte inn på riktig nivå når det gjelder ny teknologi, mens etablerte leverandører fort kan bli ‘disrupted’. Dette går sakte men sikkert opp for bransjen, og det er flott å se at nye selskaper med mindre teknologisk gjeld nå posisjonerer seg. Næringen vår befinner seg i et brytningstid, og vi ser et mulighetsvindu for nye hypoteser.
«Næringen vår befinner seg i et brytningstid, og vi ser et mulighetsvindu for nye hypoteser.»
Trond Kathenes, CDO, Grieg Seafood
Dere har utfordret flere leverandører og skyplattformer, blant annet oss i Knowit på Azure med AI og visualisering. Basert på behov for bedre datakvalitet; hvilke nye forventninger og frustrasjoner har dere til bransjen, leverandørindustri og samarbeidspartnere generelt?
Digitaliseringen betyr i praksis at verdien på data øker. Når vi kobler data mot prosedyrer og prosesser, vårt teknologiske rammeverk og ikke minst med en tredje faktor; våre ansatte, ser vi at organisasjonsutvikling og endringsledelse er viktige faktorer vi må prioritere, sier Kathenes.
- Åpne standarder muliggjør integrasjon med ny teknologi og funksjonalitet. Prosjektet leverer kompatibilitet med flere typer fôringssystemer, kameraer og sensorikk. Grieg Seafood ønsker også operasjonell og strategisk beslutningstøtte gjennom kontinuerlig dataanalyse, oppsummerer strategisk rådgiver i Knowit, Fredrik Elgaaen.
- Vi analyserer miljødata fra sensorer i merdene, værstasjoner og satelittbilder for å identifisere korrelasjoner mellom miljø og algeoppblomstring, sier Senior Data Scientist Bjørn Bredesen hos Knowit. - Det viktigste private aktører kan bidra med er at i datadrevne tider trengs det et stort og gjerne felles datagrunnlag for å bane vei for ny teknologi. Et felles datagrunnlag kan være vanskelig når hver bransje frykter at deres sensitive data kommer på avveie, forklarer Erlend Stenberg som også er Data Scientist hos Knowit.
"Havet er dynamisk og forholdene endres kontinuerlig. Dette gjør modelleringen betydelig mer komplisert."
Lars-Johan Naustvoll, Doctor Scientiarum (Marin botanikk), Havforskningsinsituttet
- Lykkes vi i å kommunisere mulighetsbildet digitaliseringen gir både bedrift og individ, etablerer vi samtidig en enorm drivkraft. Medarbeidere som forstår og tar eierskap til reisen vi er på utgjør kanskje den viktigste kapitalen. Her spiller både teknologi og pedagogikk viktige roller. Også her kan digitale teknologi og verktøy benyttes i et arbeidsmiljø med gode brukergrensesnitt og dashboards som gir innsikt og forståelse, avslutter Kathenes hos Grieg Seafood.
Vi har også spurt Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinsituttet hvorfor prediksjon av algeoppblomstring er utfordrende.
- Det er tre overordnete faktorer til en naturlig algeoppblomstring. Det kjemiske miljøet (næringsstoffer), det fysiske miljøet (saltholdighet, temperatur) og det biologiske miljøet (konkurranse, predasjon). De to første punktene er er det mulig å modellere, men det biologiske miljøet er nærmest umulig å modellere. Dette er nok noe av hovedgrunnen til at algeprediksjon er svært komplisert, sier Naustvoll.
Slik du erfarer, hvor langt er forskningen rundt prediksjon av algeoppblomstring kommet og hvordan ser veien videre ut?
- På verdensbasis skjer det en del arbeid rundt prediksjon, men noe mindre i Norge. Nye og kanskje velfungerende modeller utvikles for spesifikke regioner, men å direkte overføre disse til andre regioner vil nok ikke fungere. Algeforskningsmiljøet arbeider aktivt med blant annet å avdekke “triggerne” for en oppblomstring. Jeg har også troen på at ved å sammenstille data på tvers av alle aktører får man et sammensatt bilde som kan gi økt innsikt. Et marinsystem kan på mange måter sammenlignes med et landbruk, - men ved landbruk står alt i ro. Havet er dynamisk og forholdene endres kontinuerlig. Dette gjør modelleringen betydelig mer komplisert.