I kjølvannet av PSD2; bankene fornyer seg tregere enn forventet

Som et resultat av det nye direktivet er bankene for første gang pålagt å åpne opp sine verdikjeder for tredjeparts-leverandører, TPP. Sammen med Knowit har vi som MBA-studenter ved NHH, gjort en studie om hvordan norske banker agerer på PSD2, og hvordan deres konkurranseforhold og roller påvirkes som en konsekvens. Vi har sett på hvordan bankene responderer på PSD2, og hvilke nye tjenester som ser dagens lys.

De siste fem årene har Knowit jobbet tett med både BankID, BankAxept, Vipps, DNB, Sbanken, Sparebanken Vest og Norges første rene mobilbank, Bulder. Samtidig sto de bak initiativet til næringslivsklyngen Finance Innovation, og alle disse erfaringene gjorde det naturlig for oss å samarbeide med Knowit.

Et maktskifte fra bank til forbruker
Ny digital teknologi er drivstoff for Open Banking, og vi begynner å se et maktskifte fra bank til forbruker. Nye forventninger fra kundene og nye forskrifter som PSD2 er også med på å drive utviklingen. Det nye europeiske betalingsdirektivet berører både forbrukere og bedrifter. Direktivet har fått massiv oppmerksomhet blant bankfolk over hele Europa og blir ofte referert til som direktivet som vil endre bank slik vi kjenner det. Hovedformålet bak direktivet er å motivere til innovasjon og konkurranse blant europeiske banker. PSD2 er en katalysator som fører til en endring i hvordan bransjen oppfatter, forstår og er villig til å omfavne Open Banking.

«PSD2 er en katalysator som fører til en endring i hvordan bransjen oppfatter, forstår og er villig til å omfavne Open Banking.»

Et av våre funn er at de fleste banker har tolket at å følge PSD2-direktivet er det samme som å åpne opp sine API-er. Videre er det tydelig at bankene prioriterer å utvikle en kontoaggregering og oversiktstjeneste; dvs vise konti du har fra andre banker inn i ditt engasjement. Dette fordi de ser på utviklingen av denne tjenesten som et indirekte krav i PSD2. Et annet interessant funn er at flere banker ser ut til å se teknologien fra kontoaggregering som en interessant mulighet. Teknologien kan brukes og utvikles ved å tilby en abonnementshåndtering på toppen. Tenk deg at du for eksempel skal kunne se og administrere Netflix-abonnementet ditt i banken.

Bankene fornyer seg i et lavere tempo enn antatt
Blant aggregering av kontoer og abonnement, er det kun abonnement som etterspørres fra forbrukerne. I tillegg er det få banker som har utviklet andre etterspurte tjenester. Dermed kan det virke som om bankene ignorerer kundebehovet når de bestemmer seg for hva de skal utvikle videre. Her tror vi det kan være grunn til å bekymre seg, fordi grunntanken bak PSD2 var å fremme innovasjon og konkurranse til fordel for forbrukeren. Derfor er det pussig at bankene tilsynelatende ikke prioriterer å levere de mest etterspurte tjenestene. Det er faktisk et paradoks at tjenestene de velger å utvikle, ikke er de som er mest etterspurt. Derfor konkluderer vi også med at bankene innoverer i et saktere tempo enn forventet.

“The frenemies; banks and FinTech companies,
have realized that they are better together.”

Samarbeid med FinTech gir økt hastighet
Å samarbeide med et FinTech-selskaper kan gi bankene økt hastighet, nisjekompetanse og et entreprenørisk tankesett. Vi har funnet at slike samarbeidsforhold ikke bare er verdifulle for begge involverte parter, men helt avgjørende for at bankene skal utvikle nye tjenester og utnytte mulighetene i PSD2. Dermed har «the frenemies»; bankene og FinTech-selskapene, innsett at de er bedre sammen.

Dette tar oss videre til et endelig funn. Vår analyse av banksektoren dokumenterer at bankene vurderer nye strategiske muligheter som svar på PSD2. Majoriteten av Norges største banker begynner faktisk nå allerede selv å ta rollen som tredjeparts-leverandører, TPP. De ser med andre ord på PSD2 som noe mer enn bare å tilpasse seg til forskriften, og mener PSD2 er begynnelsen på noe større. For å møte den fremtidige konkurransen, utforsker derfor de store bankene nye roller, inkludert leverandørens rolle.

Vi tror at andre banker vil følge etter, og at noen vil ta rollen som plattform når de fleste betalings-aktørene etter hvert omfavner Open Banking. Å utvikle slike økosystemer krever imidlertid omfattende investeringer, og tiden vil vise hvordan og når disse økosystemene vil utvikle seg.

Norge er Annerledeslandet
Situasjonen etter PSD2 er litt annerledes i Norge sammenlignet med andre europeiske land.

Norge preges av høy teknologisk tilpasning, sterk digital infrastruktur og en banksektor som er kommet langt på sin digitale reise. På grunn av BankAxept har Norge allerede lave transaksjonskostnader. Videre er et av de kravene med størst påvirkning, kravet om sterk kundeautentisering (SCA). I Norge ble imidlertid kravet om tofaktor-autentisering for banker implementert lovmessig i 2016, gjennom bruk av BankID. SCA-kravet er med andre ord implementert og allerede mye brukt av forbrukere og banker.

Det er imidlertid ingen tvil om at PSD2 har hatt, og vil fortsatt ha stor innvirkning på norsk banksektor. En av de mest betydningsfulle virkningene har vært XS2A-regelen, som tvinger bankene til å åpne opp kundedata og dele dette med TPP’er. Dette har presset bankene til å fornye seg, og kundene deres erfarer nå flere brukervennlige tjenester som tar sikte på å tilfredsstille behov som fortsatt ikke er dekket.

Bankene har ulike valg når de skal overholde PSD2
For å overholde PSD2 har bankene to alternativer. Det første alternativet er å la TPP-er bruke bankens eksisterende kundegrensesnitt, samt oppgradere det for å kunne integrere identifikasjon av TPP-er. Det andre alternativet er å tilby et dedikert grensesnitt for TPP-er. Dette vil imidlertid generere betydelige kostnader og komplekse nettverksløsninger. Det er vanskelig å se for seg at hver eneste europeiske bank skal utvikle, dokumentere, teste, vedlikeholde og drifte sitt eget proprietære XS2A-grensesnitt.

De fleste norske banker har prioritert å utvikle de samme tjenestene
Så nær som alle banker tilbyr nå en tjeneste for kontooversikt. Flere tilbyr også en automatisk kategorisering av utgifter, og abonnementsstyring er under utvikling for tre av de seks store, og allerede lansert hos to av dem. Personlig budsjett og holdbarhet av nåværende saldo i forhold til normalt forbruk, er funksjonalitet bankene så langt ikke har prioritert.

Så lenge bankene har eksistert, har bankene anbefalt forbrukerne et eksklusivt forhold, og lojalitet gjennom generasjoner har vært vanlig. For mange høres det fint ut at banken passer på hele familien, men mange mener også at dette ikke er det som nødvendigvis er best for forbrukeren. Sannheten er at det alltid har vært begrenset konkurranse og åpenhet i bank. Det sterke kundeforholdet har ført til at folk nøyer seg med mindre og aksepterer tjenester som ikke fullstendig tilfredsstiller deres behov.

Bankenes fremtid
I dag forvandles veldig ofte livene våre til en digital opplevelse. Alt blir lettere, raskere og bedre. Muligheten for tilgang til, redigere og dele data enkelt og raskt er nå blitt en selvfølge.

"For å forstå konkurransen og samarbeidsdynamikken
som skal til for å fornye FinTech-sektoren,
trenger vi en forklaring på det nye FinTech-økosystemet."

Mens bankene alltid har hatt monopol på kundedata, er det nå viktig å forstå hvorfor banker og FinTech-selskaper samarbeider. For å forstå konkurransen og samarbeidsdynamikken som skal til for å fornye FinTech-sektoren, trenger vi en forklaring på det nye FinTech-økosystemet. Vi konkluderer også med at FinTech-selskaper og banker i flere tilfeller har godt av å samarbeide, selv om de er konkurrenter på andre områder.

FinTech-startups i sentrum av økosystemet
Entreprenørskap og oppstartsselskaper vil prege det nye økosystemet. Så langt har de fornyet og sogar ‘disrupted’ ulike områder. Et eksempel er Stacc, delvis eid av og sprunget ut av Knowit, som nå kombinerer finansiell teknologi, design og strategisk kunnskap.

Innovasjonene innebærer reduserte driftskostnader, målretting mot nisjemarkeder, samt tilbud om mer tilpassede, relevante tjenester enn tradisjonelle selskaper. FinTech-starttups leder an i oppsplittingen av det vi dag anser som en stor og samlet klump med finansielle tjenester i banken, til målrettede og brukertilpassede tjenester. Deres evne til gjøre dette er en av de viktigste vekstdriverne i FinTech-sektoren.

En banknæring i endring
Når vi analyserer hvordan norske banker reagerer på PSD2, er det viktig å forstå de dramatiske endringene i den tradisjonelle banknæringen.

Christoffer Hernæs, CTO i Sbanken, beskriver situasjonen etter PSD2 som ”iPhone-øyeblikket”. Han viser til det som skjedde i telekom-markedet etter introduksjonen av iPhone. Smarttelefonen ble først introdusert i 2007, men den radikale endringen av dette markedet skjedde ikke før noen år senere da mobilapplikasjoner begynte å tiltrekke seg kunder. Derfor argumenterer han for at hvis PSD2 kommer til å endre bank- og betalingsmarkedet radikalt, vil det sannsynligvis skje et par år senere enn forventet. Han bemerker at det er viktig å ikke senke skuldrene ennå, bare fordi lite har skjedd så langt. Bankene bør omfavne og forberede seg på endring. Klassiske bankprodukter vil sannsynligvis ikke være tilstrekkelig i fremtiden.

Historien til Sbanken, tidligere kjent som Skandiabanken, begynte i 2000, og var den første rene digitale banken i Norge.

Bulder Bank er et annet interessant innovasjonsprosjekt, og regnes som den første rene mobilbanken i Norge, noe som betyr at de ikke har noen fysiske filialer eller en nettbank. - Å skape noe helt nytt på ryggen av en stor moden spiller, Sparebanken Vest, representerer store utfordringer, sier Torvald Kvamme. Han har vært leder for innovasjonsprosjektet i Sparebanken Vest. - I praksis betyr det at vi har tatt i bruk to måter å jobbe på samtidig. For å unngå å kannibalisere den eksisterende virksomheten i morbanken, gjennomførte vi på forhånd en grundig segmenteringsanalyse. Bulder Bank har til hensikt å innta en nasjonal utfordrerposisjon i motsetning til den relasjonsorienterte posisjonen til Sparebanken Vest.

The 4 nye bank-rollene
Til slutt er vårt endelige funn knyttet til hvilke nye roller bankene tar som svar på PSD2. Vi har identifisert fire roller: Tilpasser, Leverandør, Produsent og Økosystem. Vi konkluderer med at de fleste banker ser ut til å ta rollen som produsent, mens de utforsker leverandørens rolle. De fleste banker vurderer heller ikke utviklingen av et økosystem. Dette er den mest krevende rollen å ta, og det vil derfor sannsynligvis ta tid før vi blir vitne til noen som lykkes med å bygge et økosystem.

PSD2 muliggjør nye typer tjenester, ved å bruke kontoinformasjon bankene er forpliktet til å dele. Derfor illustrerer den vertikale aksen graden av utvikling av front-end-systemer. Dette innebærer to alternativer. For det første kan banker plasseres i back-end, der de gir informasjon og konkurrerer med andre banker for å holde seg relevante for kundene. Det andre alternativet er å være i front-end, og konkurrere med begge, både andre banker og de nye aktørene, som FinTech-selskaper. I dette siste tilfellet er banken en ‘informasjonssamler’ snarere enn en leverandør.

Tilpasser
Å tilpasse seg gjennom å overholde de nye forskriftene er kanskje det enkleste alternativet. Det krever minimal innsats og er rimeligere i forhold til de andre rollene.

Produsent
I stedet for å ta rollen som ‘tilpasser’, kan bankene ta rollen som produsent. Dette er en tilnærming som utnytter mulighetene i PSD2 gjennom å samle informasjon fra andre banker og på denne måten utvikle nye tjenester. Ved å utvikle slike tjenester kan banker bli TPP-er selv, og dermed utnytte andre bankers markeder. Det ser ut til at bankene som er undersøkt i denne oppgaven, tar denne rollen, noe som indikerer at flere av de store norske bankene har en strategi som går utover ren tilpasning til PSD2.

Leverandør
Noen norske banker har også sett potensialet i å åpne opp mer avanserte API-er. Dette bringer oss til den tredje rollen, som innebærer å bli en leverandør av kundedata. Å ta denne rollen krever en strategi som drar nytte av fordelene som følger av PSD2; på en annen måte enn produsentens rolle. Spesifikt kan bankene ta det et skritt videre og tilby TPP-ene flere API-er enn de som kreves av PSD2.

Økosystem
Den siste rollen bankene kan ta, innebærer å utvikle et Open Banking-økosystem. Dette er en kombinert strategi for rollene “produsent” og “leverandør”. Det krever en omfattende endring, der bankene må gjennomføre store investeringer i utvikling ny, innovativ teknologi. Både store mengder kundedata, premium API-er og avanserte front-end-systemer er nødvendige for å lykkes med et økosystem. Men med en så omfattende transformasjon vil det sannsynligvis ta litt tid før vi blir vitne til noen norske banker som tar denne rollen.

Konklusjon
Vår analyse av banksektoren dokumenterer at bankene vurderer nye strategiske muligheter som svar på PSD2. Majoriteten av Norges største banker begynner allerede å ta rollen som TPP, og ser på PSD2 som noe mer enn bare en forskrift de må tilpasse seg.

For å ligge i forkant, undersøker derfor de store bankene nye roller, inkludert leverandørens rolle. Vi tror også at noen vil ta rollen som plattform, og at de fleste betalingsdeltakere etter hvert vil omfavne Open Banking. Økosystem-rollen vil kreve omfattende utvikling, og det er vanskelig å si når disse økosystemene vil utvikle seg.